Her er trender og trekk som forteller at elevene på de ulike studieretningene har felles holdninger til politiske retninger. Si meg på hvilken skole du går og jeg skal si hva du stemmer på.
Det aller tydeligste er de private livssynsskolene – de er sterke bastioner for KrF, mens jordbruksskolene hører til Sp. Men de er ikke mange.
De yrkesfaglige hører til i Frp, mens de som legger opp til en akademisk karriere har Høyre og Ap som de dominerende partiene.
Kombi-skolene kommer ut som en blanding av yrkesfaglig og studieforberedende.
Totalt dominerer FrP, sterkt fulgt av Høyre og et Ap som har bitt seg fast i 15 %.
Jeg gjennomgår nedenfor hver studieretning fra begynnelsen av 80-tallet fram til i dag, og har til slutt noen oppsummerende kommentarer.
Alle private videregående skoler ( 1236 avgitte stemmer i 2009)har vært dominert av KrF i hele perioden.
KrF har totalt dominert kristne private videregående skoler (529 avgitte stemmer i 2009) hele perioden. Med unntak 1999 har partiet stort sett ligget oppunder og over 60 %.
Tradisjonelle jordbruksskoler (96 avgitte stemmer i 2009)har vært dominert av Sp i hele perioden. Partiet sto spesielt sterkt i 1993 med 2/3 av stemmene!
Skoler med tradisjonell vekt på yrkesrettede studieretninger (3977 avgitte stemmer i 2009)har vært vekstbastion nummer 1 for FrP. I 1983 var Ap, Høyre og Frp jevnstore med ca 20 % hver. Høyrebølgen midt på 80-tallet brakte Høyre opp i 25 % og Ap ble samtidig det største partiet 26 %, mens FrP gikk under 20 %.
Men så skjer det: FrP går opp i over 35 % i 1989, faller markert til under 15 % i 1993 og klatrer derfra opp til 45 % i 2009; nesten halvparten av stemmene, kun 5 % fra rent flertall! Samtidig faller Ap jevnt og trutt til 5 % i 2001! Derfra kryper partiet opp til 12 % i 2009. Høyre har nesten samme utvikling, noe bedre i enkelte år, og det ender omtrent likt med Ap på snaut 12 %.
Hva forteller dette om utviklingen av det norske klassesamfunnet? Jeg kommer tilbake til saken.
Skoler med tradisjonell vekt på studieforberedende (5207 avgitte stemmer) var høyredominert midt på 80-tallet. Så faller partiet fra over 40 % til rundt 20 % inntil det opplever en stigning fra litt under 15 % i 2005 opp til litt over 27 % i 2009. Høyre har likevel stått relativt sterkt her i hele perioden. FrP har ikke slått gjennom i denne studieretningen med unntak av i 2003 da de var størst med ca 25 %. I 2009 fikk de litt over 15 %.
Arbeiderpartiet har hatt god grobunn tidlig på 80-tallet, mistet grepet i 90-årene, og kommer sterkere på 2000-tallet for å bli nest størst med 18 %.
Utpregede kombi-skoler (2839 avgitte stemmer)viser i begynnelsen av 80-tallet stor spredning med jevn fordeling mellom partiene. Arbeiderpartiet er størst midt på 80-tallet med nesten 29 % og høyre-bølgen viser igjen også her. Så faller Ap og Høyre, FrP vokser og blir det største partiet i 1989, og så faller også FrP. Ingen partier dominerer i denne studieretningen tidlig på 90-tallet. Sp er størst i 1993, men partiene klumper seg sammen mellom 15 og 8 %. Deretter øker Frp og drar fra de andre meget markert opp til over 30 % i 2007 for så å falle til litt over 25 % i 2009. Partiet er likevel størst, men tross det gjør Høyre et brakvalg i denne gruppen i 2009 og går opp fra 10 % i 2007 til nesten 23 % i 2009.
Fylkesoversikten for 36 skoler (12250 avgitte stemmer)forteller at Høyre dominerte skolevalgene på 80-tallet med en markert topp på 33 % i 1985. Så faller partiet til mellom 10 og 20 % i perioden fra 1989 til 2005, da det gjør sitt dårligste valg, med kun 10,45 %. Derfra har det gått oppover til over 21 % i 2009, det beste resultat siden 1987!
Ap og FrP var jevnstore med ca 19,5 % i 1983. FrP går tilbake til 12,5 % i 1985, mens Ap i samme periode når opp i nesten 24 %, for så å falle til 12,5 % i 1993. Etter kraftig vekst for FrP til 26 ,5% i 1989, faller også dette partiet til 12,5 % i 1993. Ap og Frp er altså på ny jevnstore. Men herfra skiller de lag. FrP vokser, litt opp og ned riktignok, men de blir det største partiet med over 30 % i 2003, hvoretter de beholder posisjonen som det største, selv om partiet går prosentvis tilbake til 27,5 % i 2009. Arbeiderpartiet fortsetter nedover i og når bunnen i 2001 med kun 5 % av stemmene fra ungdommen i Rogaland. Herfra kommer de opp til 15 % i 2005 og er det nest største partiet, mens de med omtrent samme prosentandel blir kraftig forbigått av Høyre som kom på sølvplass i 2009 med sine 21 %.
Hva skjer med de andre partiene?
Utslagene er ikke så markerte som for de tre største. SV har hatt et godt grep om denne velgergruppen. Det beste resultatet fikk partiet i 2003, da de ble nest størst, med en oppslutning på over 16 %. Venstre hadde sitt beste år i 1999 med 15,5 %, Sp toppet i 1993 med 16 %, KrF fikk 13,5 % i 2001.
Mønsteret er ikke uventet slik at de mindre partiene gjorde det best når Høyre, FrP og Ap gikk tilbake. Midt på 90-tallet er partiene forbausende like; Sp 16, Høyre15, FrP, Ap og SV 12 og Venstre 11 prosent. Fra 1993 skiller FrP seg kraftig ut, Høyre gjør det noe bedre enn de andre, SV får et blaff og Ap drar fra. Slik at vi nå i 2009 har 4 jevnstore partier; SV, Venstre og KrF har alle i overkant av 7 %, mens Sp fikk i underkant av 6 %.
Summen av Andre er også i underkant av 6 % mens Rødt er 3 %.
I 1983 var summen av de tre største partiene ca 65 %, i 1993 fikk de samme partiene ikke mer enn snaut 40%, og i 2009 var summen på ny nesten 65 %. Vi har altså en fortetning fra 80-tallet til 1993 og derfra en polarisering til samme mønster som på 80-tallet, men nå med ulik styrkefordeling mellom de tre største. Dette poenget er illustrert nedenfor. NB! Det er ikke rødt/blått i politisk forstand som er markert – det er summen av de tre største partiene i forhold til de andre.
Grafikk ved Idar Slettebø
Tendenser og enkeltresultater.
Karmsund Videregående og Kongsgård Videregående representerer ytterlighetene ved valget i 2009. Mønsteret er så skremmende tydelig at noen og enhver burde stanse opp og spørre seg selv hva som skjer.
FrP får 67 % av stemmene på Karmsund og 3 % av stemmene på Kongsgård!
Klassesamfunnet eksisterer. Yrkesfaglige vil ha enkle løsninger, framtidige akademikere og de som kanskje vil bli framtidens kulturelite stemmer på de rødlige partiene. Diskusjonen om samfunnets bidrag til kultur viser at FrP bør ha god grobunn for sitt ståsted.
Men hvorfor oppnår ikke Ap bedre oppslutning fra framtidige yrkesfaglige? Hvorfor stemmer ikke elever i videregående generelt på Ap i like stor utstrekning som i selve valget?
Det kan være en sammenheng med at partiets velgere i større grad enn andre er ansatt i det offentlige eller arbeider i virksomheter som får tilskudd fra det offentlige. Industriarbeideren er ikke lenger Ap-velger.
I praktisk politiske løsninger ser vi at offentlige løsninger på samfunnsoppgaver beskyttes av regjeringspartiene på bekostning av brukerens behov. Vi debatterer for lite hvilke utfordringer et samfunn bes løser som fellesoppgaver. Her er store linjer som fortjener mer oppmerksomhet. En offentlig løsning har ikke egenverdi som sådan, eller i seg selv. Det er kun for de som har en dogmatisk holdning - ”edelt i seg selv”- at en kommune, et fylke eller en stat løser en oppgave.
Det er kanskje dette skolevalgene forteller oss?
Valgene får mye oppmerksomhet, men de fortjener mer analyse. I vårt fylke er det geografiske forskjeller, men de store ulikhetene mellom yrkesfaglige og allmennfaglige er det som kaller mest på ønsket om mer innsikt.
PS:
Studentene på Handelshøyskolen BI (en stiftelse uten private eller offentlige eiere) stemmer Høyre (49,6 %). Fremskrittspartiet fikk kun 8,3 %. Selv stemmer jeg Venstre, så jeg har ikke politisk gjennomslagskraft!!
Bjørn Bugge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar