Men det er viktig å være oppmerksom på at entreprenørskap ikke er et annet ord for gründervirksomhet. Det dekker både de som starter egen virksomhet og de som i en eksisterende virksomhet har en lederstil som preges av entreprenørskap. Det er feil å tro at dette bare gjelder i bedrifter. Det samme forhold gjør seg gjeldende i offentlig virksomhet, behovet for entreprenørskap er her også.
Kravene til morgendagens ledere blir i langt større grad å hanskes med skiftende og dynamiske forhold; forhold som gir åpninger og muligheter til den som ikke bare leser dem og forstår dem, men den som har handlekraft, initiativ og vilje til å gjøre noe med dem. Denne type lederstil vil bli spesielt etterspurt i fremtidens samfunn.
Dette krever ikke bare analytisk og administrativ tilnærming, men først og fremst mot balansert med riktig holdning til risiko. Dette betyr dristig lederskap, mot til å feile, uten å være dumdristig.
Dette synet deles av flere. I Ukeavisen Ledelse i juni 2007 sier den nederlandske lederutdanningseksperten, Paul Verhaegen (rektor ved Erasmus universitetet i Nederland), at kunnskapens næringsliv vil regjeres av talent og evner, og det største talentet er nyskaping. Dette krever at entreprenørskap som holdning blir fundamental på handelshøyskoler.
Ved BI Stavanger starter vi nå et tre-årig Bachelorprogram i entreprenørskap. Studiet er i seg selv en nyskaping. Det bygger på samme fundament som andre Bachelorgrader ved Handelshøyskolen BI, og første år følger i stor grad samme løp som studentene har innen Øk/ad og markedsføring. Graden av spesialisering øker sterkt i det andre året, mens det tredje året understreker særpreget som gir et glimrende startfelt for de som skal lede morgendagens virksomheter – enten de etablerer dem selv, går inn i store bedrifter eller i offentlig virksomhet.
Ukebladet Ledelse skriver også at innen 2020 må mellom en halv og halvannen million mennesker finne seg jobber som ikke eksisterer i dag. Disse jobbene må skapes av entreprenører, de kan ikke administreres fram.
Tidligere Dean Antonio Borges fra INSEAD, som nå utvikler nye ledere for Goldman Sachs, siteres også i Ukebladet Ledelse. Han ser etter de som går nye veier og bryter med det etablerte. Han ser etter entreprenører med vilje til å akseptere nådeløse situasjoner og risiko.
Jeg tror ikke at du kan sette deg på skolebenken i tre år og bli en Gjedebo, en Kyllingstad, eller en Aarbakke, men jeg tror meget bestemt at du vil skille deg positivt og klart ut som leder etter tre år med studier innen entreprenørskap.
Skal du utnytte muligheter, må du evne å se dem, begeistre andre og være i stand til å utløse ressurser både hos deg selv og de andre.
Det er viktig å erkjenne at de holdningene som kjennetegner entreprenøren ikke bare er knyttet til etablering av nye bedrifter og gründervirksomhet. En særdeles vesentlig annen side hører sammen med å skape vekst, vedlikeholde vekst og ikke minst styre veksten. Fellesnevneren blir en spesiell evne til lederskap og det er dette som fremfor alt kjennetegner entreprenøren; hans eller hennes måte å lede på; selve lederstilen. Derfor etterspørres denne type ledere i alle former for virksomheter.
Selv om både entreprenørskap og innovasjon er moteord, vil ikke det de står for gå av moten. Tvert i mot, vi trenger begge deler i større grad.
Næringsministeren sier på forsiden i Ernst & Young magasinet: ”Innovasjon er grunnlaget for morgendagens velferd.” Inne i magasinet kan vi lese at av de 400 norske kandidatene til utmerkelsen ”Entrepreneur of the Year”, hadde 60 % høyere utdannelse, 30 % videregående skole og 10 % grunnskole. De som lykkes har ballast i form av kunnskap og kompetanse. Det må kombineres med kapital, og det er og bør det være gode muligheter for i denne regionen.
Entreprenørskap er nødvendig for en region som vil tilkjempe seg en ledende posisjon i Norge og Europa. Det passer for en region som har som motto: ”Åpen, energisk og nyskapende”, en region som fostrer entreprenører som blir kåret til Entrepreneur of the Year i Norge, flere år på rad.
Og sist, men ikke minst; det er nødvendig for å videreføre den entreprenørånden i regionen som kom til uttrykk gjennom mottoet for Garborgåret 2001: Mot til å meina - styrke til å skapa.
Selv om dette ikke er sitat fra noen Garborg-tekst; representerer det, slik de som sto bak Garborgåret 2001 mente; en fellesnevner for det som særmerket Hulda og Arne Garborgs innsats. Men mottoet bærer også fram et sterkt allment meningsinnhold, som en inspirasjon til de som har selvstendige meninger, og det motiverer den styrken som er nødvendig for å utløse skaperkraft.
Dette krever ikke bare analytisk og administrativ tilnærming, men først og fremst mot balansert med riktig holdning til risiko. Dette betyr dristig lederskap, mot til å feile, uten å være dumdristig.
Dette synet deles av flere. I Ukeavisen Ledelse i juni 2007 sier den nederlandske lederutdanningseksperten, Paul Verhaegen (rektor ved Erasmus universitetet i Nederland), at kunnskapens næringsliv vil regjeres av talent og evner, og det største talentet er nyskaping. Dette krever at entreprenørskap som holdning blir fundamental på handelshøyskoler.
Ved BI Stavanger starter vi nå et tre-årig Bachelorprogram i entreprenørskap. Studiet er i seg selv en nyskaping. Det bygger på samme fundament som andre Bachelorgrader ved Handelshøyskolen BI, og første år følger i stor grad samme løp som studentene har innen Øk/ad og markedsføring. Graden av spesialisering øker sterkt i det andre året, mens det tredje året understreker særpreget som gir et glimrende startfelt for de som skal lede morgendagens virksomheter – enten de etablerer dem selv, går inn i store bedrifter eller i offentlig virksomhet.
Ukebladet Ledelse skriver også at innen 2020 må mellom en halv og halvannen million mennesker finne seg jobber som ikke eksisterer i dag. Disse jobbene må skapes av entreprenører, de kan ikke administreres fram.
Tidligere Dean Antonio Borges fra INSEAD, som nå utvikler nye ledere for Goldman Sachs, siteres også i Ukebladet Ledelse. Han ser etter de som går nye veier og bryter med det etablerte. Han ser etter entreprenører med vilje til å akseptere nådeløse situasjoner og risiko.
Jeg tror ikke at du kan sette deg på skolebenken i tre år og bli en Gjedebo, en Kyllingstad, eller en Aarbakke, men jeg tror meget bestemt at du vil skille deg positivt og klart ut som leder etter tre år med studier innen entreprenørskap.
Skal du utnytte muligheter, må du evne å se dem, begeistre andre og være i stand til å utløse ressurser både hos deg selv og de andre.
Det er viktig å erkjenne at de holdningene som kjennetegner entreprenøren ikke bare er knyttet til etablering av nye bedrifter og gründervirksomhet. En særdeles vesentlig annen side hører sammen med å skape vekst, vedlikeholde vekst og ikke minst styre veksten. Fellesnevneren blir en spesiell evne til lederskap og det er dette som fremfor alt kjennetegner entreprenøren; hans eller hennes måte å lede på; selve lederstilen. Derfor etterspørres denne type ledere i alle former for virksomheter.
Selv om både entreprenørskap og innovasjon er moteord, vil ikke det de står for gå av moten. Tvert i mot, vi trenger begge deler i større grad.
Næringsministeren sier på forsiden i Ernst & Young magasinet: ”Innovasjon er grunnlaget for morgendagens velferd.” Inne i magasinet kan vi lese at av de 400 norske kandidatene til utmerkelsen ”Entrepreneur of the Year”, hadde 60 % høyere utdannelse, 30 % videregående skole og 10 % grunnskole. De som lykkes har ballast i form av kunnskap og kompetanse. Det må kombineres med kapital, og det er og bør det være gode muligheter for i denne regionen.
Entreprenørskap er nødvendig for en region som vil tilkjempe seg en ledende posisjon i Norge og Europa. Det passer for en region som har som motto: ”Åpen, energisk og nyskapende”, en region som fostrer entreprenører som blir kåret til Entrepreneur of the Year i Norge, flere år på rad.
Og sist, men ikke minst; det er nødvendig for å videreføre den entreprenørånden i regionen som kom til uttrykk gjennom mottoet for Garborgåret 2001: Mot til å meina - styrke til å skapa.
Selv om dette ikke er sitat fra noen Garborg-tekst; representerer det, slik de som sto bak Garborgåret 2001 mente; en fellesnevner for det som særmerket Hulda og Arne Garborgs innsats. Men mottoet bærer også fram et sterkt allment meningsinnhold, som en inspirasjon til de som har selvstendige meninger, og det motiverer den styrken som er nødvendig for å utløse skaperkraft.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar