Om markedsorientering og togtrafikk

I dag hørte jeg på lokalen at NSB ikke kunne starte opp for alvor med tog hvert kvarter på dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger før i midten av desember. Det vil si om ca en måned.

Jeg ventet å få høre at årsaken til dette er at materiellet ikke er klart eller at det var andre praktiske utfordringer. Men det var ikke det jeg hørte. Det er greit at jeg har dårlig hørsel og kan ha hørt feil, jeg må ta det forbeholdet, men begrunnelsen var at man ville vente til NSB reviderte sine ruteplaner. Og ruterevisjon det skjer midt i desember.

Hensynet til egen koordinering av sentrale planer er altså viktigere for NSB enn hensynet til det publikum de skal betjene. Det er i så fall et stjerneeksempel på en byråkratisk orientert bedrift.

En markedsorientert virksomhet tar utgangspunkt i de problemene de kan og skal løse for kundene, er opptatt av hva konkurrenter gjør og anstrenger seg for å komme med de beste løsningene. Det er ikke prinsipielle hindringer som står i veien for at en offentlig eiet bedrift skal kunne tenke i slike baner. Flytoget er et godt eksempel på dette.

Hvis jeg hadde vært eier av det togselskapet som skal betjene dobbeltsporet ville jeg startet opp med hyppige ruter så snart som mulig og laget en egen ruteplan som ble gjort kjent i det lokalmarkedet det skal betjene. Faste rutetider er viktig. Dersom utsettelsen med tog hvert kvarte skyldes behovet for koordinering med andre tog på de samme skinnene, spør jeg meg selv om hvorfor ikke dette er løst for lenge siden.